..det er så en kan gråte!" .. heter det i sangen, men vi gråter ikke, i alle fall ikke så veldig. Raser litt, gjør vi, når det blir for varmt, men det har sine årsaker.
Det ser ut til å hvile en forbannelse over fyringsanlegget her i huset; det er dødt når det er kaldt og kokvarmt når det varmer nok fra sola. Etter gjentatte forsøk på å få orden på sakene via "den rette personen", har vi nå tatt saken i egne hender og venter spent på en rørlegger som forhåpentligvis kan befri oss fra forbannelsen. Her på landsbygda ser det imidlertid ut til å være mye å gjøre, for rørlegger'n har ikke gitt lyd fra seg. Det er ei uke siden jeg i egen person var innom og snakket med dem. Kommer det flere hete dager som dem i forrige uke, går jeg til anskaffelse av ei slegge og ordner biffen sjøl!
Inntil det blir orden på varmesystemet her i huset, får vi kose oss som best vi kan, inne og ute, med minst mulig klær på.
No comments:
Post a Comment